BitLaw

1212 Ervervet Egenart eller Sekundær Betydning

15 u. S. C. §1052 (f)

Med unntak av det som uttrykkelig er utelukket i underavsnittene (a), (b), (c), (d), (e) (3) og(e) (5) i denne delen, skal ingenting heri hindre registrering av et merke som brukes av søkeren som har blitt karakteristisk for søkerens varer i handel. Direktøren kan godta som prima facie-bevis på at merket er blitt særegent, som brukt på eller i forbindelse med søkerens varer i handel, bevis på vesentlig eksklusiv og kontinuerlig bruk av dette som et merke av søkeren i handel for de fem årene før datoen da kravet om særpreg er gjort. Ingenting i dette avsnittet skal hindre registrering av et merke som, når det brukes på eller i forbindelse med varene til søkeren, er først og fremst geografisk villedende misdescriptive av dem, og som ble karakteristisk for søkerens varer i handel før datoen for vedtak Av North American Free Trade Agreement Implementation Act.

hvis et foreslått varemerke eller tjenestemerke ikke er iboende særegent, kan det bare registreres i Hovedregisteret etter bevis på oppnådd særpreg, eller» sekundær betydning», det vil si bevis på at det har blitt særegent som anvendt på søkerens varer eller tjenester i handel. Hvis søkeren, til den undersøkende advokatens tilfredsstillelse, fastslår at saken har oppnådd særpreg som et merke i forhold til de navngitte varene eller tjenestene, er merket registrert i Hovedregisteret under §2 (f) I Varemerkeloven, 15 U. S.C. §1052 (f).

innenfor Rammen Av Varemerkeloven kan §2(f) beskrives som følger:

i likhet med de første fem seksjonene av 15 u. S. C. §1052 som definerer begrunnelsen for at en varemerkeregistrering skal nektes, Tjener Seksjon 2(f) som et unntak fra en avvisning i henhold til bestemmelsene i en av de andre seksjonene, Seksjon 2 (e) (sitat utelatt). 2(f) tillater registrering av merker som, til tross for at de ikke kvalifiserer for registrering i lys av 2(e), likevel har » blitt karakteristiske for søkerens varer i handel.»Paragraf 2 (f) er derfor ikke en bestemmelse som registrering kan nektes.».. men er en bestemmelse der en søker har en sjanse til å bevise at han har rett til en føderal varemerkeregistrering som ellers ville bli nektet.

Yamaha Int ‘ l Corp. V. Hoshino Gakki Co., 840 F. 2d 1572, 1580, 6 USPQ2d 1001, 1007 (Fed. Cir. 1988), siterer i Re Kapitalformasjon Rådgivere, Inc., 219 USPQ 916, 917 n .2 (TTAB 1983).

formålet og betydningen av sekundær betydning kan beskrives som følger:

et begrep som er beskrivende… kan, gjennom bruk av en produsent med henvisning til sitt produkt, få en spesiell betydning slik at for forbruker publikum ordet har kommet til å bety at produktet er produsert av den aktuelle produsenten. 1 Nims, Urettferdig Konkurranse og Varemerker hos §37 (1947). Dette er det som kalles sekundær betydning.

kjernen i den sekundære betydningslæren er at merket kommer til å identifisere ikke bare varene, men kilden til disse varene. For å etablere sekundær betydning må det påvises at den primære betydningen av begrepet i forbrukerens sinn ikke er produktet, men produsenten (sitater utelatt). Dette kan være en anonym produsent, siden forbrukerne ofte kjøper varer uten å vite produsentens personlige identitet eller faktiske navn.

Ralston Purina Co. v. Thomas J. Lipton, Inc., 341 F. Supp. 129, 133, 173 USPQ 820, 823 (S. D. N. Y. 1972).

Tre grunnleggende typer bevis kan brukes Til å fastslå ervervet særpreg under §2 (f) for et varemerke eller servicemerke:

  • (1) Tidligere Registreringer: et krav om eierskap av en eller flere aktive tidligere registreringer i Hovedregisteret av samme merke for varer eller tjenester som er tilstrekkelig lik de som er identifisert i den ventende søknaden (37 C. F. R. §2.41(a)(1); se tmep § § 1212.04–1212.04(e));
  • (2) Fem Års Bruk: En bekreftet erklæring om at merket har blitt karakteristisk for søkerens varer eller tjenester på grunn av søkerens vesentlig eksklusive og kontinuerlige bruk av merket i handel i de fem årene før datoen da kravet om særpreg er gjort (37 C. F. R. §2.41(a)(2); se TMEP § § 1212.05–1212.05(d)); og
  • (3) annet Bevis: Annet Passende bevis på oppnådd særpreg (37 c. F. r. §2.41(a)(3); se tmep § § 1212.06–1212.06(e)(iv)).

Disse tre grunnleggende typer bevis gjelder på samme måte for kollektive varemerker, kollektive tjenestemerker og kollektive medlemskapsmerker (sammen «kollektive merker») og sertifiseringsmerker, med små endringer angående typen bevis som kreves på grunn av (1) den forskjellige funksjonen og formålet med kollektive og sertifiseringsmerker og (2) det faktum at disse typer merker brukes av noen andre enn søkeren. Se 37 C. F. R. §2.41 (b) – (d).

  • (1) Tidligere Registreringer: Et krav om eierskap av en eller flere aktive tidligere registreringer i Hovedregisteret av samme merke for varer eller tjenester som er tilstrekkelig lik de som er identifisert i den ventende søknaden, for et kollektivt varemerke eller kollektivt tjenestemerke (37 C. F. R. §2.41 (b) (1); jf. TMEP § §1212.04–1212.04(e)); varer, tjenester eller arten av den kollektive medlemsorganisasjonen som er tilstrekkelig lik de som er identifisert i den ventende søknaden, for et kollektivt medlemsmerke (37 c. F. R. § 2.41 (c) (1); jf. Tmep § § 1212.04–1212.04(e)); og varer eller tjenester som er tilstrekkelig lik de varer eller tjenester som er sertifisert i den ventende søknaden, for et sertifiseringsmerke (37 C. F. R. §2.41 (d) (1)); jf. Tmep § § 1212.04–1212.04(e));
  • (2) Fem Års Bruk: en bekreftet erklæring om at merket har blitt karakteristisk for: medlemmenes varer eller tjenester på grunn av medlemmenes vesentlig eksklusive og kontinuerlige bruk av merket i handel i de fem årene før datoen da kravet om særpreg er gjort, for et kollektivt varemerke eller kollektivt tjenestemerke (37 C. F. R. §2.41(b)(2); TMEP §1212.05(d)); indikerer medlemskap i søkerens kollektive medlemsorganisasjon på grunn av medlemmenes vesentlig eksklusive og kontinuerlige bruk av merket i handel i de fem årene før datoen da kravet om særpreg er gjort, for en kollektiv medlemsorganisasjon (37 C. F. R. §2.41(c)(2); TMEP §1212.05(d)); eller de sertifiserte varer eller tjenester, på grunn av de autoriserte brukernes vesentlig eksklusive og kontinuerlige bruk av merket i handel i de fem årene før datoen da kravet om særpreg ble gjort, særpreg er gjort, for en sertifisering mark (37 c. f.R. §2.41 (d) (2); tmep §1212.05 (d)); og
  • (3) Annet Bevis: annet passende bevis på oppnådd egenart (37 C. F. R. §2.41(b) (3), (c) (3), (d) (3); jf. Tmep § § 1212.06–1212.06(e)(iv)).

søkeren kan sende inn en eller en kombinasjon av disse typer bevis, som er omtalt nærmere nedenfor. Avhengig av arten av merket og fakta i posten, kan undersøke advokat fastslå at et krav om eierskap av en tidligere registrering (er) eller et krav på fem års vesentlig eksklusiv og kontinuerlig bruk i handel er utilstrekkelig til å etablere en prima facie tilfelle av ervervet egenart. I så fall kan søkeren deretter sende inn ytterligere andre bevis på ervervet egenart.

de juridiske prinsippene knyttet til bevis på ervervet særpreg som er omtalt i denne delen og nedenfor med hensyn til varemerker og servicemerker, gjelder generelt også for kollektive merker og sertifiseringsmerker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.